Laurdag

For en effektiv formiddag! Jan Arild og jeg sto opp litt over kl 10, for det siste vi ble enige om før vi sovnet igår, var nemlig at vi skulle stå opp i den tiden, spise en rask frokost for så å vaske hele huset. Som sagt, så gjort! Herlig å få sånt gjort! Deretter tok vi turen til Nordby, og jeg har nå to stk sko i str 37. Utvidingen av de har allerede startet. På vei hjem var vi innom Rema 1000 for å gjøre det som ofte gjøres må, nemlig mathandling. Inne i butikken, kom vi over to enslige bokser av denne typen:

Rett og slett en Nesquick-boks med egen skje som klamrer seg til boksen ved hjelp av magnet. Supersmart! I disse to boksene var det ørten små poser med sjokoladepulver. Boksene sto uten lokk på, så det var mest sannsynlig meningen av folk skulle ta med seg et par poser som prøvesmaking. Vi tenkte alternativt. Vi ville ha med oss den ene av de to boksene hjem! Grunn? Dette:
Nemlig Jan Arilds gamle Nesquick-boks som 1970-tallet savner og som i følge meg slettes ikke hører hjemme på vår brødboks. Den er ikke særlig fin. Jeg har lenge tenkt at jeg kunne klart meg fint uten den som en accessorie på kjøkkenet, men jeg har faktisk latt være å si noe. Men når vi idag kom over denne skinnende nye sjokolademelkboksen, lettet jeg mitt hjerte. Jan Arild ble også forelsket i boksen, og han begynte derfor å lete etter lokket til disse to enslige boksene. Han fant et lokk under pallen, og ferden fortsatt dermed mot kassen. Dette var for min kjære litt vel mye spenning på en helt vanlig lørdag formiddag, så det ble dermed min oppgave å smiske denne mest sannsynlig ikke-kjøpbare sjokolademelk-boksen gjennom kassen. Til min fordel satt det en ung og tilsynelatende usikker gutt i kassen. Noe som skulle vise seg å bli et forholdsvis lett offer. Han prøvde så godt han kunne å slå inn strekkoden som var klistret på under boksen, men uten hell. Den "lå ikke inne", som vi sier på matbutikkspråket. Han ble dermed om mulig enda mer usikker enn han allerede var, og spurte derfor damen i kassen ved siden av. Heldigvis for meg var ikke dette en dame av typen "hei-jeg-er-jævlig-sur-fordi-jeg-har-brukt-over-halve-livet-mitt-i-en-kasse-som-dette-og-lar-det-dermed-gå-utover-deg"-dame, så hun trakk på skuldrene og smilte mens hun sa til gutten "Slå den inn på niogtyve, du!" Dagen vår var dermed reddet, og vi kunne dra fornøyde hjem med en splitter ny Nesquick-boks full av prøvesmaker!

Fin, ikke sant? For ikke å snakke om praktisk!

Kvelden har jeg tilbragt hos Christin med Sørlandschips, Gott og blandet og filmen Unbreakable. Nå er jeg hjemme i Rokke og venter på at lillebror skal ringe og si at han vil bli hentet, da han er på fest og skal sove her hos oss i natt.