Idag har Jan Arild og jeg vært sammen i nøyaktig to år.
3. februar 2008 dro jeg til Mexico med Gateway. Der ble jeg til 15. mai samme år. På kvelden den 2. februar hadde jeg besøk hjemme hos mamma og pappa av en kjekkas som ikke var i særlig godt humør den kvelden. Han unnet meg opplevelsen og turen, men var ikke like begeistret over at jeg skulle være borte i nesten fire måneder. Han så vel for seg festing, soling, beach, kjekke surfere, sene netter og masse nye mennesker og inntrykk. Det aller meste av tiden min gikk med til dette. Men. Jeg savnet Jan Arild. Han studerte da i Bø i Telemark og drev på denne tiden med å skrive ferdig bacheloren sin. Heldigvis er han best på skolearbeid når det er mørkt ute, så tidsforskjellen ble ikke et alt for stort problem for oss. Det ble mye mail, msn og meldinger. De kveldene han la seg til normal tid, og jeg fikk nattamelding, var det ikke mer enn ettermiddag hos meg, og jeg hadde nettopp kommet fra skolen eller så lå jeg på stranden. Men, nattamelding er bra, uansett tid på døgnet!
Hvertfall. Jan Arild og jeg var ikke kjærester da jeg forlot Norge den 3. februar selvom bestemor syntes vi var det. Men vi hadde kontakt så godt som hver dag under mitt opphold i Mexico, og så vidt jeg vet oppførte ingen av oss som single da vi var fra hverandre.
Formiddagen den 16. mai, var det to spente som skulle sees igjen. For min del, hadde jeg nesten glemt hvordan han så ut, og jeg krysset alt jeg hadde for at jeg skulle synes han var like kjekk som da jeg dro. Og det syntes jeg selvfølgelig. Han fikk derimot tilbake en med fem-seks kilo ekstra, lysere hår og litt mer fregner. Heldigvis var det, tross alt litt mer å ta i, en positiv reunion for oss begge! Ni dager senere, 25. mai 2008, bestemte vi oss for å la bestemor få rett, og ble offentlig kjærester.
To år har gått, og det har selvfølgelig ikke vært en dans på roser hver eneste dag. Men det er absolutt flest av de gode dagene, og jeg håper og ønsker at det blir mange flere år hvor jeg kan kalle meg kjæresten og samboeren til Jan Arild Andersen.
Elsker deg!
Tante Else-Marit gikk i toget og spilte trompet i Glad Blåsen
I 11-tiden måtte jeg innse at 12. mai-toget var slutt, og jeg måtte sette kursen mot lesesalen. Hvis dere lurer på hva som var morsomst av logistikk på lesesalen og 12. mai-tog, så kan jeg opplyse om at Logistikken har langt igjen å gå før den nærmer seg et tog med vakre barnehagebarn. MEN I MORGEN, om faktisk nøyaktig 24 timer, HAR JEG FERIE! Lykke!
