Rart

Jan Arild har et stykk stort akvarium. Med mellom sju og ti fisker i, usikker på det nøyaktige tallet. Det er hvertfall noen veldig små, noen mellom og én tjukk og diger. Dette er da fisker som Jan Arild hadde med seg hjemmefra når vi flytta sammen. Her om dagen, når han lenge hadde sittet og studert fiskene nøye, sa han tankefullt: "Skal ikke du kjøpe deg en fisk og ha her, så du har din egen, da?" Jeg tenkte ikke så mye mer på det, da jeg ikke er over middels interessert i akvariefisk. Men ista, når jeg var innom Tista Senteret, fikk jeg det jaggu for meg. Jeg skulle jammen ta han på ordet og kjøpe min egen fisk! Jeg marsjerte inn i dyrebutikken, tittet litt på utvalget, og bestemte meg til slutt for en søt liten Sølvhai, som han i butikken så fint kalte den. Jeg betalte og gikk ut derfra fornøyd med min fisk i en pose med vann. På vei ut i bilen, fikk jeg sms av pappa hvor han spurte hvordan det gikk og hva som var planene våre for helgen. Han skrev også at han var på jobb. Jeg tenkte derfor jeg kunne kjøre innom han på jobben før jeg dro hjem, for å vise han min nye investering. Pappa fikk se sølvhaien min, og han så jammen litt misunnelig ut der han satt!
Vel hjemme slapp jeg haien min opp i akvariet til de andre fiskene. Jeg ble sittende å titte litt, og for å forsikre meg om at de andre fiskene ikke var slemme mot haien min. Etter noen minutters titting, kom jeg på at jeg burde pakke ut kjølevarene jeg også hadde kjøpt, så gikk derfor for å gjøre det. Når jeg sånn ca tre minutter senere kom inn i stua igjen, ser jeg det merkeligste. Sølvhaien min ligger på stuegulvet! Ca en meter fra akvariet! WHAT?! Jeg ble bare stående å se på den. Den var jo død.