Dagens

Jeg er sur. Og sulten. Dårlig kombo.
Kl 18.30 skal jeg på Spenst og slå fra meg litt irritasjon, sinne og frustrasjon på OxyBox. Stakkars Elise som skal være boksepartneren min. Ta med deg tannskydd, kjære!

Elsk!

Dette kjøpet gjorde jeg på nettet igår, og jeg er ganske så fornøyd! Gleder meg til pakken kommer i posten! Min nye favoritt!

18. august 2010

Før sommeren var det to ting Jan Arild og jeg hadde planlagt å gjøre i løpet av sommeren. Det ene var den turen til Halmstad som jeg har skrevet om før, og det andre var å ta en lengre kanotur. Turen ble den 18. august, dagen som kanskje var den fineste dagen værmessig i løpet av sommeren 2010. Og ikke minst perfekt kanovær! Blikk stille og strålende sol fra skyfri himmel! Det sier seg vel nesten selv at denne dagen ble bra!

Som den friluftsmannen Jan Arild er, har han vært på flere kanoturer før, både med og uten overnatting. Vi tok uten overnatting denne gangen. Vi padlet fra Rokkevannet til Bergsjøen, til Langen og stoppet i Børtevann, noe som tilsvarer ca 1 mil.

Flere steder var det smal elv, som ofte var så godt som igjengrodd. Jeg satt foran og dukket, mens Jan Arild tok støyten og skøv oss fremover gjennom krattet.

Rokkevannet

Vi måtte også gjennom noen minifosser. Dette er vel kanskje den minste av de. Var et par ganger vi var ganske forberedt på å velte i løpet av fossene, men vi klarte oss gjennom alle!

Vakkert!

Sivet var så tett at Janus gikk ut i vannet og dro oss gjennom, mens jeg skjøv med åren så godt jeg kunne.

Ved pilen padlet vi gjennom det krattet, så gjennom sivet, før vi kom ut midt foran på bildet.

Her er Jan Arild kokk og lager hamburgere på stormkjøkken.

Lykke!

Smalt!

Det var helt klart en ganske fantastisk tur, og jeg gleder meg allerede til neste vår og sommer når det helt klart kommer til å bli flere kanoturer!

Alaska aka. Rampus

I skrivende stund sitter min elskede og leter på nettet etter noe info om Alaskan Malamute i "puberteten". Det er jo den typen hund vi kjøpte oss i november 2009, og ho er nå snart 10 måneder. Tydeligvis en trassalder! Ho er så utrolig slitsom om dagen, at halvparten hadde vært mer enn nok! I tillegg røyter ho mer enn noen gang. Jaggu flaks Jan Arild er superglad i å støvsuge! Næææt
Hvertfall. Ho var jo selvfølgelig veldig valp og leken de første månedene, noe vi også hadde regnet med at ho skulle være. Etter ho hadde sin første, og hittil eneste, løpetid, da ho var rundt 5-6 måneder, ble ho mye roligere. Ho var egentlig kun masete når vi selv satt det i gang ved å leke. Ellers lå ho bare og sov og slappet av. Vi har nå skjønt at det var en periode vi skulle nytt mer, for nå er ho rampete! Ho biter i alt ho kan komme over, blant annet håndledd, bukser, hender, rumper (ja, ho tar tak og biter gjennom buksa! Gjør sykt vondt!), gensere, sofaer. Ja, alt. Vi kjefter. Hjelper det? Ingenting! 20 sekunder etter er det igjen opp og hoppe og bite. Det er jo ikke akkurat en bitteliten hund lenger, heller. Når ho hopper opp og står på bakbeina, rekker ho meg til halsen. Håper hvertfall trassalderen snart er over, ho er slitsom! ..Og vakker..


Nå når det er masse høyballer på jordene rundt huset vårt, leker ho sirkushund ved å hoppe opp på nesten alle slike baller som ho passerer. Tenk å kunne ha så mye energi.. Ho kunne delt litt med meg, syns jeg..
Ho liker veldig godt å kjøre bil, men ho vil helst sitte ved siden av Jan Arild, altså i passasjersetet. MIN plass! Ho hopper inn i passasjersetet og sitter der som om det var den mest normale ting i verden. Rampunge.
Til og med førersetet syns ho det er helt naturlig at ho skal sitte i når vi kjører..

Ho sover i utgangspunktet ute om nettene, noe som er vanlig for hunder som henne. Men når pappa Jan Arild synes synd på henne fordi det regner eller blåser ute, får ho sove inne. Hun oppdaget for ikke så lenge siden senga vi har på det såkalte gjesterommet (les; roterommet). Det er en god gammeldags seng med sånn skuff under som "alle" hadde da de var 10 år. I den skuffen oppbevarer vi vårt treningstøy, og den står ofte åpen. Der ligger ho nå opptil flere timer hver dag. Og hver natt hun får ligge inne. Klokka er i skrivende stund litt over 22, og ho har nå ligget der i to timer. Kjenner jeg Janus rett, får ho ligge der resten av natten også..

Her har ho hoppa opp i sofaen og lagt seg sammen med Jan Arild som prøver å ta en middagslur. Ho får IKKE lov (av meg, hvertfall) å være verken i sofaen eller senga vår. Men får ho ikke nok oppmerksomhet, venter ho ikke lenge med å hoppe opp i sofaen og late som ho er verdens mest uskyldige. Bare se på disse øya!

Uansett, rampus eller ikke, ho er vakker og verdens beste hund! Elsk.

Back!

..og denne gangen for en litt lenger periode, hadde jeg tenkt. Nå har vi passert 1. september, noe som betyr at høsten er her. Det burde bety en bedre bloggperiode, noe jeg har planer om at det skal bli for min del!


Jeg tenkte å starte pent med å vise at jeg har vært litt husmor igjen. På søndag var jeg (og mamma) på Växtriket i Strömstad, som er ørten ganger bedre enn Plantasjen. Der brukte jeg opp nesten alt av restene på min magre konto, men jeg fikk til gjengjeld masse fint! Dette var det jeg kom hjem med:


Når jeg fikk satt alt i potter og plassert det ut i stua noe jeg brukte pinlig lang tid på, flyttet frem og tilbake på alt som var, ble det slik:

I og med at jeg denne høsten har kjøpt meg nye gardiner i en lillatone, ser jeg ubevisst rundt i interiør- og blomsterbutikker etter ting som kan ha en anelse lilla i seg. Denne planten over bare måtte jeg ha, da alle bladene er mørk lilla på undersiden.

Hva syns dere om blomstene mine? :-) Og ikke minst om at jeg er tilbake?! Krever litt respons på det siste spørsmålet, jeg har jo fått etterlysninger om nye blogginnlegg fra mange av dere!