Rimitorsdag

Igår var det torsdag, noe som for min del betyr en siste innsats før jeg kan ta helg (jeg har jo fri hver fredag); sju og en halv timer på Rimi. Det er sjelden jeg gleder meg til å dra på jobb, og igår var intet unntak. Men! En mann, som jeg kan tenke meg var i sekstiårene, reddet dagen min. Når jeg tenker meg om, vet jeg hvor gammel han er. Han var født i 1937. Regne kan du gjøre selv! (Nå har jeg regnet, og jeg tok jaggu feil angående sekstiårene!) Hvertfall. Jeg kom på jobb kl 16, og etter en drøy time på jobb, ser jeg at det ligger en gjenglemt lommebok i kasse 2. Jeg spør Simen, som har vært på jobb siden kl 10, om han vet noe om den. Han visste ikke stort, annet enn at den var igjenglemt tidligere på dagen. Jeg spurte derfor sjefen om han visste om noen hadde kontaktet eieren. Det var det ingen som hadde, og han svarte meg videre med "Gidderu eller?" Selvfølgelig gidder jeg! Jeg ringte, og han ble ubeskrivelig glad. Kunne ikke takke meg nok, visst. Han spurte også "Var det du som satt i kassa når jeg glemte den?". Jeg svarte at nei, det var nok ikke meg, for jeg var jo ikke på jobb når han glemte den. Han svarte da med at "Jeg ble nemlig så sjarmert av damen i kassen, må nok ha vært derfor jeg glemte den!" Jeg lo høflig, og han sa at han skulle komme med det samme. Jeg satt meg i kassen igjen, og etter en snau halvtime dukker det opp en mann som jeg skjønner at ikke er der for å betale melk og brød, men for å hente noe. Og han har en fint innmakket blomst i venstre hånd. Jeg tenker kjapt at "hjelp, håper for guds skyld ikke den blomsten er til meg! Jeg har bare tatt en kjapp telefon!" Men joda. Blomsten er til meg, den. Jeg må dele ut to klemmer og to høflige håndtrykk, alt til denne mannen. Foran en drøss med folk som venter på sin tur til å betale melken og brødet. Jadda. Litt flaut, men jaggu. En hyggelig start på arbeidsdagen! Resten av dagen gikk overraskende fort, kanskje det var han mannen sin fortjeneste!

Blomsten