Stolt!

Ja, jeg er i skrivende stund ganske så stolt over meg selv. Jeg har nettopp avsluttet en 20 minutter lang samtale på engelsk med en amerikansk forfatter- og dataprogramfyr. Han heter så mye som Howard J. Weiss (bildet), og har skrevet min (tidligere bloggomtalte) amerikanske pensumbok til kr 732,-

Med boka fulgte det en cd med programmet QM, som vi bruker flittig både i forelesninger og til innlevering. Jeg holder for tiden på med innlevering nr 1 i dette faget, og på denne innleveringen skal vi gjøre én oppgave til hvert emne vi har lært. Til emnet "Inventory" valgte jeg en eksempeloppgave som står forklart i boka, både med fremgangsmåte og svar. Svaret skal bli "4 000 units". Når jeg bruker det tilhørende programmet for å løse denne oppgaven, blir svaret 1 264,91, noe som er ganske langt fra 4 000, spør du meg. Jeg gikk til foreleseren min for å høre hva jeg gjorde feil. Det hadde han ikke noe godt svar på, og prøvde derfor den samme oppgaven på sin pc, og fikk samme svar som meg. Han er en over middels smart fyr som sjelden har feil, så han stusset veldig over dette, i tillegg til at han ble (overrasket og) imponert over hva jeg hadde funnet. Han kom fram til at det kunne være at jeg hadde funnet en feil i programmet, og ba meg derfor sende mail til Mr. Weiss for å forklare situasjonen og høre hva han mente om saken. Han sa i tillegg at hvis det viste seg at jeg faktisk hadde funnet en feil i programmet, skulle jeg slippe å gjøre innleveringen. Halleluja! Jeg fant derfor fram engelskordboka, også kalt mamma, og sendte Mr. Weiss en mail. Etter en del mailing fram og tilbake, hvor han blant annet ba meg oppdatere programmet (noe jeg allerede hadde gjort), har vi fortsatt ikke kommet fram til noen løsning. Han spør meg derfor om vi kan ha en Skypesamtale. Hva faen? Skype med Mr. Weiss?! Ved første tankegang, meget uaktuelt for meg. Men jeg ville jo imponere foreleseren min, og tenkte at jeg skulle gjøre et forsøk. For dere som er flinke i engelsk, hørs vel dette ut som en enklere og morsommere ting enn å lage middag, men det er ikke tilfelle for meg. Jeg HATER å snakke engelsk. Jeg kan fint bestille meg en brus og middag i varme land, men når jeg skal forklare ting og snakke på fagspråk, syns jeg virkelig det er et mareritt.

Det hele er nå altså overstått. Engelsken gikk overraskende bra og det viste seg at jeg hadde rett! Glede!

For dere som ikke kan programmet, er det vanskelig å forklare hva som var feil, men jeg kan si at det hadde med desimaler å gjøre, noe som er forskjellig fra USA og Europa, punktum/komma. Så nå er jeg superstolt! Og ikke for å ha funnet den feilen i programmet, men for å ha hatt en tjue minutter lang samtale med en fagmann på Skype!

Dagens neste utfordring blir en times spinning kl 17!