Alaska aka. Rampus

I skrivende stund sitter min elskede og leter på nettet etter noe info om Alaskan Malamute i "puberteten". Det er jo den typen hund vi kjøpte oss i november 2009, og ho er nå snart 10 måneder. Tydeligvis en trassalder! Ho er så utrolig slitsom om dagen, at halvparten hadde vært mer enn nok! I tillegg røyter ho mer enn noen gang. Jaggu flaks Jan Arild er superglad i å støvsuge! Næææt
Hvertfall. Ho var jo selvfølgelig veldig valp og leken de første månedene, noe vi også hadde regnet med at ho skulle være. Etter ho hadde sin første, og hittil eneste, løpetid, da ho var rundt 5-6 måneder, ble ho mye roligere. Ho var egentlig kun masete når vi selv satt det i gang ved å leke. Ellers lå ho bare og sov og slappet av. Vi har nå skjønt at det var en periode vi skulle nytt mer, for nå er ho rampete! Ho biter i alt ho kan komme over, blant annet håndledd, bukser, hender, rumper (ja, ho tar tak og biter gjennom buksa! Gjør sykt vondt!), gensere, sofaer. Ja, alt. Vi kjefter. Hjelper det? Ingenting! 20 sekunder etter er det igjen opp og hoppe og bite. Det er jo ikke akkurat en bitteliten hund lenger, heller. Når ho hopper opp og står på bakbeina, rekker ho meg til halsen. Håper hvertfall trassalderen snart er over, ho er slitsom! ..Og vakker..


Nå når det er masse høyballer på jordene rundt huset vårt, leker ho sirkushund ved å hoppe opp på nesten alle slike baller som ho passerer. Tenk å kunne ha så mye energi.. Ho kunne delt litt med meg, syns jeg..
Ho liker veldig godt å kjøre bil, men ho vil helst sitte ved siden av Jan Arild, altså i passasjersetet. MIN plass! Ho hopper inn i passasjersetet og sitter der som om det var den mest normale ting i verden. Rampunge.
Til og med førersetet syns ho det er helt naturlig at ho skal sitte i når vi kjører..

Ho sover i utgangspunktet ute om nettene, noe som er vanlig for hunder som henne. Men når pappa Jan Arild synes synd på henne fordi det regner eller blåser ute, får ho sove inne. Hun oppdaget for ikke så lenge siden senga vi har på det såkalte gjesterommet (les; roterommet). Det er en god gammeldags seng med sånn skuff under som "alle" hadde da de var 10 år. I den skuffen oppbevarer vi vårt treningstøy, og den står ofte åpen. Der ligger ho nå opptil flere timer hver dag. Og hver natt hun får ligge inne. Klokka er i skrivende stund litt over 22, og ho har nå ligget der i to timer. Kjenner jeg Janus rett, får ho ligge der resten av natten også..

Her har ho hoppa opp i sofaen og lagt seg sammen med Jan Arild som prøver å ta en middagslur. Ho får IKKE lov (av meg, hvertfall) å være verken i sofaen eller senga vår. Men får ho ikke nok oppmerksomhet, venter ho ikke lenge med å hoppe opp i sofaen og late som ho er verdens mest uskyldige. Bare se på disse øya!

Uansett, rampus eller ikke, ho er vakker og verdens beste hund! Elsk.