Når vi kom tilbake fra tur i sta, gjorde hun alt hun kunne for at vi skulle krysse veien og gå ned dit vi bodde. Men nei, hun måtte nok bli med dit som nå er hjem. Så nå sitter hun, som hun har gjort mange ganger siden vi flyttet, ved vinduene og ser på bilene og naboene. Ikke bare bare å venne seg, tydeligvis heller ikke for en hund.

Jan Arild og jeg har dog slått oss veldig til ro her, og nå er det ikke stort mer som skal gjøres. Badet skal bli litt bedre og mer moderne, noe vi håper å få gjort i høstferien
1 kommentar:
Dere har fått det kjempefint! Jeg er imponert! Veldig flinke har dere vært :.)
Klem fra mamma ( Mona)
Legg inn en kommentar